fredag 6. desember 2013

Through the Night

So, after last years hiatus Soda Fountain Rag has in fact recorded a song for christmas this year. Made it this morning in bed, and recorded the rest of the day.



Lyrics:

Through the night you’re sitting in your window sill
Staring, your eyes end up dry and red
True, the night might reveal some secrets, but
All in all, all that you knew is dead

And you’ve been lonely for days now
Do you still recall how the snow
Melts when it lands on your nose and on your cheeks and
The cold wind blows you home

Through the night staring into darkness
The mountains behind you are strangers now
Seven seas lie around your cottage
They’re hidden beneath 100 tons of snow

And you’ve been lonely for weeks now
Do you see how this year will end?
The snow is the lock on your door now
In the spring you might open it again

But you’ve already moved 
a 1000 meters towards the
Heaven you never could see
a 1000 meters towards the

end.  And through the night you are dreaming
Of evenings long gone, you can see them now
Close your eyes can you smell the way
That it used to be endlessly long from now

And you’ve been lonely for years now
But the darkness is closing in
Still you are closer to heaven
To the ones that you never thought would win.


tirsdag 3. september 2013

Work

This is a new old song. New for you, old for me. It's in...hmmm... 7/8, that's a bit weird, and probably something I'll do only once. It was thought as a sort of sequel to "Army of Silent Kids" and a prequel to "Revenge". Needless to say, I was not a happy camper whilst writing this song - probably dreaming of the job I actually have now, thinking it would never happen. So, basically, I'm living the dream now.

All jobs mentioned are things I wanted to be when I grew up, at one time or another.


It goes a little smthg like this:




Work 

Dreams, where did you go?
Work, what did I know?
All I wanted was to live OK
Dreams, where did you go?
Work, who could have known?
Should have kept the dream of
Becoming a

Carpenter, dancer,
A professor of astronomy,
Writer, Egyptologist
Carpenter, dancer
A professor of astronomy,
Writer, archaeologist

Home, where did you go?
Peace, how could I know?
All I wanted was to live OK
How fast can I run far?
There’s no more fun
Time erased the dream of
Becoming a

Carpenter, dancer,
A professor of astronomy,
Writer, Egyptologist
Carpenter, dancer,
A professor of astronomy,
Writer, archaeologist

Teachers please read my lips
‘Cause you thought me NOTHING!
Always an empty stare
Always overlooking
Torture for little kids
A playground
A minefield
Gave your silent support
To some vulgar Darwinism

Dreams, where did you go?
Work, what did I know?
All I wanted was to live OK
Dreams, where did you go?
Work, who could have known?
Should have kept the dream of

Becoming someone

fredag 19. juli 2013

Mitt fjell





Det er litt som at jeg har gjenoppdaget fjellet mitt denne sommeren. Har aldri gått så mye og så langt og så lenge som nå. Det er fint å gå alene, for hvis jeg plutselig blir veldig glad kan jeg bare løpe nedover fjellsidene uten å måtte vente på noen, og jeg kan stoppe for å twitre noe veldig viktig uten at noen må vente på meg av den grunn. Disse to bildene er fra toppen av Nevelfjellet, hvor jeg var for første gang i dag. Det er 1089 meter høyt, og jeg tror det er den fineste plassen jeg har vært i løpet av disse dagene. Eller altså, selve toppen av fjellet var jo rimelig standard forblåst gress og steiner og denslags, men utsikten var kanskje noe av det fineste jeg har sett. Det er så stort der! Alt er stort.
Det var vel på vei ned fra fjellet i retning Pellestova at jeg begynte å tenke på disse kjempene på Ettinsmoor. Jeg var enormt opphengt i Narnia som barn ser dere. En ting som er gøy er i den gamle serien som ble laget av Sølvstolen så er det likesom de brukte opp alle pengene i budsjettet før de kom på at de trengte en diger slange til slutten. Det ser litt ut som de har sydd den på samsen. Og resten av den serien er jo ikke sååå ille, synes å huske at Father Time var ganske fin. Men han er jo bare en diger dude som sover i fjellet. Anyway...
Jeg tenkte så mye på Narnia at jeg begynte å se Prince Caspian da jeg kom hjem. Nå er jeg halvveis, og tenker jeg ser den ferdig etterpå.



Det er litt stilig at den hytten er rimelig godt skjult når man kommer ned fra det siste fjellet. Jeg sto og kopte lenge på toppen av Sjusjøfjell i dag for å se om jeg kunne se den, men den ligger vel for nærme basen av fjellet, eller hva man nu skal kalle det, og dessuten er den grønn, og jeg er nærsynt - i.e. det var rimelig stødig hybris å tro at jeg skulle kunne se noe.


Men på den andre siden er det sånn:



Vi har mormors gamle fotoalbum her oppe som jeg alltid pleier å se i. Fant et trivelig bilde av meg og pappa på toppen av Sjusjøfjellet en høstferie. Jeg gjetter på at det er i 1988 eller 1989. Mulig 89 for jeg får en sånn skuffa-over-skolen-feeling når jeg ser bildet, og jeg begynte på skolen da. Jeg er stilig antrukket i lue med navnet på avisen som pappa var redaktør i. Skulle ønske jeg hadde kapret den boblejakken før den forsvant, men jeg har i alle fall mammas blå (den med BD-merket). Shit, den har jeg tråkket rundt i i mange år nå. 
En slags fun fact er det at på det tidspunktet bildet ble tatt likte jeg ikke blåbær. Jeg likte ingen bær faktisk, til min mormors store sorg. For henne var sommeren jordbær. Derfor tenker jeg alltid på henne når jeg spiser jordbær nå, og jeg skulle ønske himmelen fantes og at hun kunne se det.




Også fant jeg dette bildet, som jeg syntes var så fint, for det er likesom den følelsen der jeg har hatt litt når jeg har vært her nå. Pappa lagde den dammen til meg og den var fin og vasse i og å seile med båter i og lage små brygger og sånt. Jeg har vel de båtene ennå, jeg kaster jo ingenting som betyr noe.
I det siste har det vært rumpetroll i dammen, men ikke i år. Et år kunne vi følge med på hele greien, når de får bein og sånt. Vi pleide å hente inn rumpetroll i barnehagen, det er sikkert derfor jeg liker dem så godt. Jeg har lyst til å bo et sted med rumpetrolldam.



Masse kjærleik,
Soda

fredag 12. juli 2013

Minner fra 1916

Det er mye rart her oppe. I dag ble jeg sittende og lese i min gammeltante Maries minnebok fra 1916. Det følgende er altså betraktninger fra folk som var rundt 16-18 år da. 





Første minne er en smule dystert kanskje, og jeg håper nesten at jeg tolker håndskriften feil her:



Pas vel paa din ungdom imens du har den,
ti ungdommen kommer ei mere igjen.
Naar æren (?) er borte du har den ei mer,
Da maa du dig skamme for hvem som dig ser.

Og deretter ønskes man Ljos Framtid…


Oppfordringene om å bli godt gift er mange, denne er vel den vanligste:

Marie nu og Marie altid
Hogstad nu, men ikke altid.



Men det kan jo sies på andre måter også: Fem ord vil jeg dig sige; du maa ei peppermø blive. 




Nu er du snart atten aar,
Jeg haaper og spaar,
At inden du naar
Dit 25de aar, en mand og
En flok unger ved siden av dig gaar.

Atter andre oppfordrer til å giftes "fort og braat":




Elsk din mand og stop hans hoser saa skal du vandre på røde roser. Enkelt råd. Lett å gjennomføre òg.


Blant alle disse, kommer minnet fra Anna som et friskt pust nærmest:


Tante Marie forble ugift, hun arbeidet på meieriet på Lillehammer.


Ellers er det mye som kretser rundt tematikken «Nyt ungdommen mens du har den, det kommer til å bli helt jævlig senere»:



To unger kommer også med noen visdomsord. Jeg har på følelsen at de freestyler litt: 




Ellers er det mye relativt emoe greier, av typen "det eneste sikre i livet er vuggen og graven" - det er som jeg skulle skrevet det selv. 

Avslutter med min absolutte favoritt: 


Fikk lyst til å hilse på Halvor.






fredag 24. mai 2013

Push Undo

Hello people!

I made/recorded a song this tuesday. This is it:





Sleepwalking, late evening
Cars rest, the sun is going down
Walking backwards to see where I was before
How can I run away if I see you every day?
It reminds me how I failed, oooh

Dogs bark
The night’s dark
I search for something I forgot
And now I’m lost and alone
And I’m probably drunk
Did you see where I went when I left?
Was I angry?
Was I sad?
Did you see?
Could you see?
Can you

Force me along take me home
Keep me safe and dry and warm
Tell me tales to FORGET
Where I WAS BEFORE
Distract me from the sights
Then pretend we didn’t fight
Then pretend it is ok… 



I had a vague idea that I'd mix it some more and such, but let's be honest: I don't know how to do that. 

A good thing tho': I had a lot of fun making it. Maybe I will remember this and make some more. 

Have a good evening!

Soda

tirsdag 14. mai 2013

Sandbay, baby.

Just thought I could post the songs from soundcloud that I didn't care to post here when I uploaded them.

Other News: I moved from Osterøy to Bergen again - currently living in my favourite neighbourhood Sandviken. The house is like a home for the elderly transformed to apartments. It fits me perfectly. I am an old lady. I do crossword puzzles. Trying to study math and physics but it's hard as I'm sick all the time. Don't know if I'll have a job in the fall. Don't know what I'm going to do this summer. Don't know what I'm going to do with the rest of my life. The former life fell apart, just as Soda Fountain Rag did. I thought I could keep the band together, but other forces thought otherwise. So that didn't happen.

But: I will be playing in Sweden this summer - hopefully with a dude on guitar - we haven't practiced yet. I assume it will be lo-fi-er, but I also assume it will be nice. I miss music and gigs. It made sense.

Hopefully I will start making songs again.
Maybe even write a bit here every now and then. As non-norwegians miss out on a Lot Of Whining on Twitter.
Hopefully life will start making sense again.

Haha, as if it ever made sense!
But you know...more than now.

Love you all - yes, you too!

Rag




lørdag 16. februar 2013

Ingen har skylda

An old cover song.
Was listening to the album "Billig Lykke" with Jokke med Tourettes, where this song is featured, when I was walking towards the city centre today.


lørdag 19. januar 2013

A song

Never has an old song been more fitting than this one on this day I think.




I’ve been searching everywhere for you
Been looking everywhere
And here you are right in front of my eyes
And still I cannot reach out for you

I’ve been walking all alone for years
To spy upon your home
But now you are standing in front of me
What did I think I would see?

Touch me!
Don’t walk away
Don’t leave me!
The night is cold
And all I can see right now
Are dark streets
With no control

I’ve been calling out your name too long
Been calling out the same
And now I can see right through your mind
What did I think I would find?

Touch me!
Don’t walk away
Don’t leave me!
The night is cold
And all I can see right now
Are dark streets
With no control

Now I won’t see you
I want to be you!
Seemingly great all on your own…

Touch me!
Don’t walk away
Don’t leave me!
The night is cold
And all I can see right now
Are dark streets
With no control

fredag 11. januar 2013

Coffee and Unemployment

Hi all,
This one is from when it was no longer fun to be unemployed - typ winter (february-ish) in 2009. It goes a little smthg like this:


Waiting for the day to come
Waiting for the special one
Who will take her far away
Waiting for the special day
Never ending coffee break
Staring at the street all day
Watching life go by
While it’s hard to tell the weeks apart

It seems she don’t try
She don’t try
She don’t try
Disappointment’s the only thing
Surely left by
By her side
By her side
She could never have known
How fast meaninglessness
Becomes the world’s strongest force

Waiting for the week to end
For a phone call from a friend
For a post card in the mail
For a sign of spring – a snail!
Ever lasting coffee break
Nothing’s really happening
Yesterday was just the same
Evenings wait for mornings
And then

When the night comes
She sings a song to make her sleep
Quite pathetic
Trying to feed her dreams with this:

“Please don’t die yet
Someday your life will be of worth
To somebody
Somewhere
Now sleep and dream of

Someone who will own a horse
Someone with a castle
Where there will be one million doors
That will lead to rooms filled with
Books from floor to ceiling
(I’m sure you know the feeling)
One endless source of happiness
Endless source to dreams about
Someone who will own a horse
Someone with a castle
Where there will be one million doors
That will lead to rooms filled with
Books from floor to ceiling
(I’m sure you know the feeling)
One endless source of happiness
Endless source to dreams about
Someone who will own a horse
Someone with a castle
Where there will be one million doors”
None will lead to this
She is sure




   

torsdag 3. januar 2013

The Words Disappear

Mmmkay, I did actually record a "new" (i.e. old) guitar solo on this one sometime this fall.
Still sounds like...well, me.
The soda account over at twitter has been turned into something to channel whining in norwegian through. I will try to not do the same to this blog - it will be better to leave it to die I think. Although I've got enough whining to go around for both of them.
2012 has been fucked up. 2013 will not have to include many positive elements to be a better year. However I thought nothing could be worse than 2011, so...anywaaay...Hope you all ("all"?) are ok, or ok-ish. I love you. You know I do.

PS. The chickens are dead now.